Vi sa nei til ekteskap med EU, men valgte i stedet å inngå et nesten like forpliktende samboerskap. I løpet av de 30 årene som har gått, har vi vokst stadig tettere sammen.

EØS-avtalen står fortsatt sterkt i befolkningen.

Tanken om å inngå ekteskap med EU er imidlertid fjern. De som drømmer om en ny medlemskapsdebatt i nær framtid, må nok nøye seg med drømmen.

Da rakettene gikk i været nyttårsaften, var det altså 30 år siden vi ble en del av EUs indre marked. EØS-avtalen ble inngått kort tid etter at det norske folket i 1992 hadde sagt nei til medlemskap med knapt et flertall.

Den skulle sørge for at Norge likevel fikk adgang til EUs indre marked, med fri bevegelse av varer, personer, tjenester og kapital. Dette var norske bedrifters viktigste marked da, og er det fortsatt.

Rundt 80 prosent av all norsk vareeksport går i dag til EU.

EØS-avtalen er Norges aller viktigste internasjonale avtale, og har hatt stor betydning for norsk økonomi og nærings- og samfunnsutvikling. Norge lener seg også sterkt på EU i internasjonalt samarbeid, blant annet i klimapolitikken.

En fersk rapport fra Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) hevder at EØS har gitt en kraftig økning i handelen og en betydelig velferdsgevinst til innbyggerne. Nupi anslår at EØS-samarbeidet har gitt nordmenn en økning i realinntekten på mellom to og seks prosent.

Likevel er den fremdeles omstridt.

En fersk undersøkelse Nei til EU i Møre og Romsdal har fått utført forteller at folket i fylket er delt i synet på EØS. Rundt tre av ti vil beholde EØS-avtalen, mens omtrent like mange vil erstatte den med en handelsavtale.

At fire av ti svarer «vet ikke» gjør at man bør være litt forsiktig med å tolke resultatet, men det er likevel oppsiktsvekkende at motstanden er såpass stor i landets mest eksportavhengige fylke.

Uten EØS ville eksportbedriftene hatt langt vanskeligere vilkår enn de har i dag, og konsekvensene for verdiskaping, sysselsetting og bosetting i fylket kunne blitt dramatiske.

Nei, EØS-avtalen er ikke perfekt. Vi har avgitt selvråderett. Det er uheldig at vi må følge regler som blir vedtatt der vi ikke har en stemme. Samtidig er det for enkelt å skylde på Brussel for alt som går galt, slik vi ser det både her hjemme og i mange EU-land når vi går gjennom tøffere tider økonomisk.

Alenegang i et splittet Europa vil ikke gjøre alt bedre.

Vi har i dag en fullskala krig på vårt eget kontinent. Den er en viktig årsak til det økonomiske sjokket Europa er truffet av. Svarer vi på dette med å samarbeide mindre med våre nærmeste allierte og handelspartnere, risikerer vi å tape stort.

Ikke bare økonomisk.