Fred, frihet, ytringsfrihet og demokrati. I dag, på frigjøringsdagen, har vi en særlig grunn til å reflektere over hva vi vant tilbake da den tyske okkupasjonsmakten kapitulerte for 79 år siden.

Vi skal feire minnet om gledesrusen i mai-dagene i 1945, men også minnes hva vi vant tilbake.

I fem år hadde disse verdiene vært tapt. I et Europa i krig. En krig startet av et brutalt, totalitært regime. Vi lever nå i en tid der disse verdiene igjen er truet. Igjen er det krig på europeisk jord.

I dag markeres frigjøringen over hele landet. I Ålesund er det markering ved monumentet over de falne ved Ålesund kirke, ved monumentet over englandsfarten på Skateflua og ved Joachim H. Rønneberg-statuen på Joachim H. Rønnebergs plass.

Viseadmiral Louise Katrine Dedichen ved NATO-hovedkvarteret i Brussel holder tale ved Malta-Margit monumentet, et monument hun selv var med på å avduke i 2013.

Slike markeringer er viktige for å hedre de mange som risikerte eller ofret alt for vår frihet, og for veteraner som har gjort tjeneste utenlands etter krigen. Men også for å minne oss på hva de kjempet for, hvor viktig det er at vi slår ring om de samme verdiene i dag.

Nå er ansvaret vårt. Frihetskjemperne fra den gang er borte. Den friheten de vant tilbake for oss 8. mai 1945, kan vi aldri ta for gitt. Kreftene som ønsker å undertrykke demokratiet, respekten for menneskeverdet og menneskers rett til å leve frie liv har aldri vært borte.

I dag viser de igjen sitt ansikt på slagmarken i Ukraina, i en krig som minner skremmende om krigen som tok slutt i maidagene i 1945.

Ukrainas kamp mot regimet er også vår kamp. Vi må støtte ukrainerne med både våpenhjelp og humanitær hjelp i deres motstandskamp, og sørge for at hjelpen er tilstrekkelig og kommer i tide. Samtidig må vi sørge for at vårt eget forsvar er bedre forberedt og rustet enn det var i 1940.

Ikke fordi det er sannsynlig med en ny krig på norsk jord, men for å hindre det.

Demokratiet som statsform er sårbart. De samme kreftene som prøver å tvinge det ukrainske folket under seg med brutal våpenmakt, fører også en kamp mot demokratiet med mindre synlige midler. Sammen med andre autoritære og antidemokratiske regimer og krefter fører Putin en krig også utenfor den blodige slagmarka i Øst-Ukraina.

Disse kreftene forsøker å skape splittelse mellom land og mellom grupper av mennesker. De bruker frykt, misnøye og desinformasjon som våpen i propagandaens tjeneste for å svekke tilliten til demokratiske institusjoner og myndigheter. For å gjøre vår motstand mot autoritære krefter svakere. For at vi skal gi opp vår frihet.

I kampen mot disse kreftene må vi alle ta ansvar.