Når vi rusler langs kaikanten og ser sola glitre i sjøoverflata, er det lett å glemme at på sjøbunnen ligger en cocktail av miljøgifter.

Og dette er ikke et cocktailselskap der du har lyst til å være gjest. Lista over ubudne gjester er lang og inneholder navn som bly, kvikksølv og nikkel. Denne miksen av miljøgifter tas opp i de minste organismene og hoper seg opp oppover i næringskjeden. Først til større dyr i havet og så til oss menneskene.

Hos dyrene kan det blant annet gi misdannelser og endret reproduksjonsevne. Miljøgifter i havet kan svekke immunforsvaret, forstyrre hormonbalansen eller være kreftfremkallende for livet. De kan også ha en samvirkende effekt og gi økt stress i organismer.

Tiden er inne

I Ålesund ligger mange gamle forurensingssynder på sjøbunnen. Rekken av miljøgifter er lang, ingen av prøvene vi har tatt viser akseptable resultat og vi kan ikke fortsette å bygge byen vår på forurenset grunn.

Det viser med all tydelighet at det ikke står bra til i Aspevågen når vi ikke finner blåskjell til prøvetaking, men i stedet må fiske krabber for å måle giftnivå. Aspevågen er registrert som «dårlig» når det gjelder kjemisk tilstand og «moderat» økologisk tilstand.

Problemet med forurenset sjøbunn og hvordan vi skal løse det er noe vi har snakket om her i byen siden 70-tallet. Siden 2010 er det gjort en rekke utredninger. Det er undersøkt strøm og vannutskifting, kulturminner, installasjoner og marinarkeologi. Sjøbunnen med alt fra berggrunn til bløtbunnsfauna og tareskog er kartlagt.

Det er investert mye i å undersøke og planlegge. Nå er tiden inne for å høste av den investeringen og gjøre det vi har bestemt oss for å gjøre.

Vi har kommet til at løsningen er å legge en ny sjøbunn. Da får vi lukket inne den gamle forurensingen samtidig som vi ruller ut en ny, frisk sjøbunn. Det gir oss alle, fra de minste organismer til menneskene her, en ny start. Og tenk den dagen vi trygt kan plukke av havets snadder til et festmåltid fra Aspevågen!

Må inn på statsbudsjettet

Det er vanlig skikk og bruk i Norge at forurenser skal betale for opprydding av forurensingen, men siden forurensingen i Aspevågen er svært sammensatt og flere av forurenserne ikke lenger finnes, er det en umulig oppgave å sende regningen til enkeltpersoner eller enkeltbedrifter. I slike sammenhenger går staten inn med penger på statsbudsjettet.

Her er Ålesund en av 17 prioriterte områder i den nasjonale handlingsplanen for opprydding av forurenset sjøbunn. Utfordringen nå er at det ikke er nok penger til alle prosjektene på statsbudsjettet. Der ligger inne bare midler til noen få, og vi må samle alle gode krefter for å sørge for at Ålesund er prosjektet som får midler.

Nå er smart

Hvorfor vi må gjøre det akkurat nå? Helt overordnet så har vi allerede hatt altfor mange dager der miljøgifter siver ut i nærmiljøet vårt og påvirker livet i havet og på land. Og her vil jeg bare peke litt ekstra i retning av den nasjonale naturskatten med hjemmeadresse i Ålesund; Borgundfjordtorsken. Her har vi et spesielt ansvar for å ta vare noe som virkelig er «vår art» det mangfoldige livet i havet.

Men vi har også flere viktige og praktiske argument for at Ålesund skal få ny, frisk sjøbunn nå.

  • Prosjektet er modent. Vi har undersøkt og planlagt. Vi vet hva vi skal gjøre, hvordan vi skal gjøre det og vi er klare.

  • Dersom vi gjør det nå, kan vi gjøre det samtidig som vi rydder ved Gassverktomta. Arbeidet ved gassverktomta er en kommunal oppgave som må gjøres uansett. Greier vi å samordne arbeidet med opprydding i Aspevågen, så sparer både kommunen og staten penger.

  • Dersom vi gjør det nå, så kan vi samordne vårt behov for masser med store prosjekt i distriktet sitt behov for å kvitte seg med masser. Det gjelder for eksempel Lerstadtunnelen, berghallen til Kongshaugen renseanlegg og Stad skipstunnel. Her kan den enes problem bli den andres løsning og dette vil spare samfunnet for kostnader.

  • Vi må gjøre det nå, for å kunne ta nye grep for byen, som Sørsida og gang- og sykkelsti mellom Sparebanken Møre Arena og Meierikaia.

  • Sist, men ikke minst, Ålesund vokser. Vannkanten er verdifull for lek og fritid – og for byutvikling. En rekke utbyggingsprosjekt med nærhet til sjøen er på beddingen.

Vi kan ikke bygge byen på forurenset grunn. Skal vi tilby et godt liv for de som lever i havet og oss på landjorda, både vi som bor her og de som besøker oss, så må vi være gode på bunnen.